Forskjellen på sommerblomster og stauder , er at stauder er blomster med overvintringsevne i vårt klima. Mange av plantene som vi kaller sommerblomster, er egentlig planter som er flereårige. Men pga vårt klima, blir de bare ettårige, og blir da kaldt sommerblomster.

Det finnes jo både fordeler og ulemper med sommerblomster kontra stauder. Stauder er flerårige planter som kommer år etter år. Sommerblomster blomstrer hele året, mens stauder blomstrer gjerne ikke mer enn en gang pr år.

De vil derfor stå som grønne planter store deler av sommeren

Sommerblomster bør plantes innendørs tidlig om våren, og kan plantes ut når faren for nattefrost er over. De blomstrer helt til høsten. Neste vår må det plantes nye.

Det finnes fordeler ved sommerblomster, slik som :

- Blomstrer hele sommeren

- - hagen bugner av blomster allerede første året

- - brukes ofte mens man etablerer og planter hagen

- - brukes ofte som supplement til busker, stauder og trær

- - man kan rimelig så og ale opp planter selv om hagen kan forandres og fornyes hver år.

- - man slipper venting på at planten skal etablere seg og blomstre

- - blomsterbedet kan renses for ugress hver vår, man trenger ikke ta hensyn overvintrede planter.

- - finne å kombinere og til å avsløre vårens løkplanter som tulipaner og påskeliljer

- Spennende utprøving med nye slag, kombinasjoner og farger

- Kan plantes i klukker og verandakasser, gjerne sommer med urter og andre blomster.

Det finnes ulemper med sommerblomster , slik som :

- Man må dyrke selv, eller kjøpe dyrt (!!??) på et plantesenter hver vår.

- Visner og dør ved første nattefrost.

- Man har arbeidet med å plante og planlegge , hver år.

Noen eksempler på sommerblomster

- Stemorsblomster . kan plantes og finnes i utrolig mange fine farger.

- Ringblomster : selvsår ofte seg selv, lett og dyrke. Kan også brukes i hudpleieprodukter og i matlaging.

- Margeritter : klassisk, prestekragelignende som kan overvinne noen frostnetter.

- Solhatt - den gule varianten er meget pen og tåler godt en regnskur eller to. Fin snitteblomst.

- Erteblomster : en sjenerøs palett av farger og en duft som går rett i sjelen din. Fin snitteblomst

- Sommergeorginer - holdbare blomster i kraftige farger og kroner som kan være både enkle og doble.

- Blomkarse : gule og orange blomster som kan brukes hengende eller som jorddekke. Lett å dyrke / få til .

- Solsikke : denne kjenner alle til . Finnes i alle nyanser fra gul til rød og alle høyder.

- Pelargonium: klassiske blomster i flere farger og arter. Noen med duftene blader.

- Impatiens : en av de få, som tåler å stå i skyggen

- Petunia : krever mye sol, finnes i blå, hvite rosa og rød. Lave eller hengende ( surfina)

- Lobelia : blå eller hvite blomster i ampler eller som kantplante.

- Kornblomst: vakre blomster som egner seg godt for tørking, vokser som ugress i kornåkre i Europa.

Margeritter

Gyldendals / Hageguiden - Grunnbok i hagestell

Plenstell

For å få en pen og slitesterk plen må du alltid begynne med jorda. Plenen bør ha en 10-15 cm med god jord å vokse i. Ta derfor bort stein stubber og røttene til rotugress en 15 cm ned. Å bruke en jordfreser er vel og bra for å få luftet og løsnet i jorda, men da kutter man opp røttene på rotugresset og blir ikke kvitt disse. Det beste er å luke det opp, men det finnes også kjemiske midler du kan tilføre for å få bukt med dem. God drenering er vesentlig for å holde mosen borte. Bland gjerne i torv og sand i det overnevnte 10-15cm laget, men pass på at du ikke tilfører sand i leirjord, da kan du få en betongliknende jordmasse!

Mange pleneiere kalker altfor mye. Det kan være lønnsomt å ta jordprøver av jorda, som man får analysert ved blant annet Jordforsk på Ås. Ut i fra denne analysen ser du hvor mye kalk og gjødsel du bør tilføre jorda. Jeg vil anbefale å bruke organisk gjødsel som hønsegjødsel og kompostert kugjødsel. Disse stimulerer mikroorganismene i jordsmonnet og fungerer derfor som et jordforbedringsmiddel, samt at det gir organismer som meitemark en triveligere tilværelse.

Plenstell

Før du går i gang med såingen må du rake plenen slett og fin. Fjern også småstein og annet rask. Deretter vanner du lett over plenen for å se om det er store ujevnheter. Fyll på med torv der det er nødvendig. Hvis du skal så for hånd, kan det være en fordel å dele opp plenen i ruter. Da får du porsjonert ut frøene i riktig mengde. Større plenareal bør såes med en spredevogn for å få jevnest fordeling av frøene. Mengde frø per kvadratmeter står som regel oppgitt på pakningen. Hvis ikke er 200 gram frø per 10m2 et greit utgangspunkt. Ikke så for tett! Da kan du få soppangrep i plenen. Frøene bør dekkes med en 0,5 cm jord. Tilslutt går du over med en trommel samt vanner lett over plenen. Plenen bør holdes jevnt fuktig i starten. Vann ofte og lite fremfor mye og sjelden! Husk at vårsola kan være veldig sterk for en nysådd plen!

Når gresset har blitt 7-9 cm, skal du klippe det. Men ikke mer enn 3-4 cm. Deretter kan du stille klippehøyden på 4-5 cm. Det beste er å bruke en såkalt bioklipper. Den kutter gresset i ørsmå biter og lar avkuttet ligge igjen i plena. Da får du næringsstoffene som det klipte gresset inneholder tilbake til jorda. (grønngjødsling)

Mose

Noen syns mose er godt å gå på og grønt og pent å se på. Sant nok. Men for oss som ikke vil ha mose i plenen vår finnes det nå mange måter å bli kvitt dette på. Det reklameres for både kjemiske og mekaniske mosefjernere som fungerer mer eller mindre bra. Det beste er nok å unngå at den får komme inn å ta over fra starten av. Mosen trives som kjent best i skyggen. I dag får du kjøpt gressblandinger som også trives i skygge. Hvis du har en plass på plenen din hvor du vet det er mye skygge bør du tenke på å bruke en slik type frøblanding. Det hjelper også å ikke klippe plena for lavt. Klipp ned til 5 cm. Men er det total skygge på områder på plenen din skal det godt gjøres at det ikke kommer mose inn.

Varmere og våtere klima gir mer ugress
Varmere og våtere klima gjør at ugresset trives ekstra godt i hagen din.

De siste årene har våren kommet tidligere, og høsten senere. Dermed får ugresset vokse over en lengre periode, og det dukker opp tidligere i blomsterbeddet.

De flerårige ugressartene med lange røtter eller underjordiske stengler, for eksempel kveke, tistel, løvetann og skvallerkål, er vanskeligst å knekke.

- Har du mye av denne typen ugress i bedet, har du en tung og lang jobb foran deg med luking. Kjemiske midler kan da være til hjelp. Men de må brukes med varsomhet, slik at du ikke treffer prydplanter og skader disse.

Det anbefales å la ugresset vokse noe før en påfører ugressmiddel. Da får du bedre effekt, større planter tar opp mer og transporterer ugressmiddelet bedre ut i blad og røtter.

Spray mot ugress
- Ugresset kan bekjempes med luking og bearbeiding av jorda, eller med kjemiske midler.

Det anbefaler ugresspray for å bekjempe ugress i blomsterbeddet. Middelet sprøytes på bladene, og kleber seg til ugresset. Ugressplantene tar så opp middelet gjennom bladene og stopper fotosyntesen slik at planten dør.

- Når du luker ugress er det vanskelig å få med røttene, de blir ofte værende igjen i jorda. Dermed kommer ugresset igjen og igjen. Med ugresspray kan det gå opp til to uker før hele ugressplanten er forsvunnet, men da er til gjengjeld også røttene fjernet.

Mer ugress
Bioforsk gjennomfører nå et større prosjekt for å finne ut hvordan klimaforandringene påvirker blant annet veksten av ugress.

- En av hypotesene våre er at det blir kraftigere vekst av ugress i årene fremover. Det kan også tenkes at nye arter ugress dukker opp, eller at noen av ugressartene vi har i dag vil hevde seg mer eller mindre enn nå.

http://www.ark.no/SamboWeb/side.do?rom=ArkHusoghage
Hagestell hos NRK.no