Når det er konfirmasjonstid, så er det mange av oss som søker på nett etter litt inspirasjon.  Hvilke konfirmasjonsanger skal vi ha med? Hvordan skal konfirmanttalen være? Dessuten kan det jo være datteren eller poden ikke helt vet om de skal velge borgelig eller kirkelig? Informasjon om dette og andre tips finner du i denne artikkelen.

Generelt om gaver til konfirmanten.
Konfirmanten får gjerne gaver av familie, faddere og venner. Det er utbredt å gi penger,, men mange får arveklenodier, bunad, sølv, smykker, armbåndsur, bokverk eller andre fine gjenstander. Konfirmasjonen innebærer at man tar steget inn i de voksnes rekker, og tradisjonelt skulle konfirmanten utstyres fra topp til tå så langt foreldrenes økonomiske evner rakk. I gamle dager fikk gutter både hatt og stokk, men jenter fikk kjoler og arvesmykker.

Litt om selskapet i etterkant av seremonien:
Etter selve konfirmasjonsseremonien (humanetisk eller kirkelig), er det vanlig at den nærmeste familien, faddere og venner samles til en mottagelse, lunch eller middag med bevertning og taler. Konfirmanten blir sentralt plassert ved bordet med sine foreldre på hver sin side, eller mellom en forelder og en fadder.

Mange følger regelen for taler, med velkomsttale og takk for maten tale. Mor og/eller far er første ordinære taler. Deretter følger tradisjonelt den eldste fadderen. I forbindelse med krikelig konfirmasjon, takker en av foreldrene takker vanligvis fadderne etter disse har talt. Så kan konfirmanten tale, dersom han/hun ønsker det.

Borddekking (tips)
Tradisjonelt dekkes bordet med hvit duk, hvite servietter og hvite lys. Men i dag brukes gjerne flere farger. For jenter, hvit duk, og lys og servietter, ønsket farge, og det samme for guttene. Dekorasjoner i form av blomster eller lignende matcher gjerne sammen med de andre fargene på bordet.

Pass på at lysestaker og borddekorasjoner ikke er så høye at gjestene ikke kan se eller snakke med hverandre over bordet.

Planleggingsliste (tips)

Kirkelig eller borgelig konformasjon?
Konfirmasjonsdato
Sett opp gjeste liste
Lag dere et budsjett
Bestill selskapslokaler, restaurant, grendehus, barnehage eller lignende.
Festmeny, Via cateringselskaper, eller lignede. Eller rett og slett bare hjemmelaget mat.
Kaker
Antrekk til konfirmanten
Bestille fotograf / eller få noen i familien til å ta bilder.
Skriv og send ut invitasjoner
Taler
Sanger
Planlegge hvordan bordet skal dekkes med duker, blomster, lys. bordkort, servietter mm.
Sende ut takkekort etter konformasjonen

Hva skal jeg velge Humanetisk (Borgelig) eller Kirkelig??

Humanetisk konformasjon.

Humanetisk konformasjon blir stadig mer vanlig i Norge. Du kan tilhøre alle typer livssyn for å delta på denne varianten. Humanetisk konformasjon er et tilbud til unge som ønsker et kurs i livssyn og etikk og en høytidelig seremoni på dette grunnlaget. Målsettingen for kurset er å styrke de ungens evne til selvstendig tenking og etisk handling, gjennomføre å fremme, innsikt i egne opplevelse, holdninger og atferd. Evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål. Bevissthet om livssyn. Evne til omtanker, respekt, toleranse og ti å ta ansvar.

Kurset

Kurset er konsentrert omkring ulike temaer som berører etiske problemstillinger og spesielt temaer som vinkles mot ungdoms vilkår. Blant temaene er livssyn, humanisme, menneske-rettigheter, rasisme, toleranse, ungdom og seksualitet, rus, kjønnsroller, ansvar for verden.

I de fleste fylker starter det kurs i januar/februar og varer helt frem til selve seremonien.  Det er vanlig at man møtes i kveld i uka fra 11/2 til 2 timer. Kurset er obligatorisk, med krav om oppmøte.

Seremonien

Den høytidelige seremonien avslutter kurset, og arrangeres normalt i en eller flere helger, lørdag og/eller søndag, fra sist i april til sist i mai. Datoene bestemmes av det aktuelle lokallaget til Human-Etisk Forbund. Seremonien finner gjerne sted i offentlige lokaler som for eksempel kulturhus, rådhus, samfunnshus eller festsaler.

Innholdet i seremonien består av ulike kulturinnslag som musikk, diktlesing og sang, Talen til konfirmanten har en sentral plass. Oftest er det også en hilsen fra konfirmantene ved en eller flere av dem. Konfirmantene bli presenter ved at de får utdelt et kursbevis. Slekt og venner er velkomne til seremonien, men ofte med begrenset antall deltakere. Dette avgjøres jo av seremonilokalets kapasitet.

http://www.human.no/ For mer info: kontakt : Human-Etiks forbund, 23156000 ( Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen )

Kirkelig konfirmasjon.

Målgruppen for kirkelig konfirmasjon er 14-15 åringer som er døpt i den norske kirke, og som ikke ta del i kirkens konfirmasjonsopplæring. Du kan også være med på konfirmasjonsundervisningen uten å være døpt, men for å delta på den avsluttende konfirmasjonsgudstjenesten må du la deg døpe først.

Undervisningen

Konfirmasjonstiden starter i niende klasse og går vanligvis over åtte måneder. Presten eller kateketen leer kirkens konfirmasjons undervisning. Undervisningsopplegget for konfirmasjons-undervisningen kan variere noe fra menighet til menighet. Det kan omfatte klasseundervisning, gruppesamlinger, leirer og gudstjenester. Noen menigheter bruker ungdomsarbeide, friluftsgrupper, prosjektarbeid, musikk, sang og drama i sine undervisnings opplegg. Den vanligste formen for kirkelig konfirmasjonsundervisning består av et obligatorisk kurs på ca. 50 timer. Sjekk ut dette med din lokale menighet hvordan opplegget er i din menighet.

Hva lærer man på kurset

På kurset lærer man om det grunnleggende i kristendommen og bibelen. Kirken beskriver formålet med konfirmasjon slik: Formålet for konfirmasjonstiden er å vekke og styrke troens liv som gis i dåpen for de unge kan leve i menighetens fellskap med voksne og vokse som Jesu Kristi disipler . Trosbekjennelsen de 10 bud, fader vår og være fortrolig med gudstjenesten. Det er obligatorisk å være til stede på åtte gudstjenester i løpet av konfirmasjonstiden.

Seremonien

Selve seremonien foregår ved at konfirmantene kommer i prosesjon ikledd hvite konfirmantkapper opp midtgangen i kirken. Tradisjonelt ble konfirmantene overhørt og rangert under selve kirke seremonien ut fra sien kunnskaper. Den flinkeste skulle stå øverst på kirkegulvet. Dette skjer i liten grad i nå. I dag er plasseringen mer eller mindre tilfeldig, og konfirmanten overhøres heller ikke lenger i den norske kirke. Nå deltar konfirmantene i stedet i selve gudstjenesten. Konfirmantene salmes ved alterringen, de mottar velsignelse og får utdelt et Skriftsted. Presten roper opp konfirmantens navn, og foreldre og faddere reiser seg. De blir stående så lenge presten holder hånden på konfirmantens hode.

http://www.kirken.no/

Eksterne lenker:

http://www.konfirmasjon.info/

http://www.1001sang.no/

http://www.konfirmasjonsdagen.no/

http://www.nille.no/ - Klikk på inspirasjon for tips om pynting av bord.